I dag gjør italienske journalister redaktører felles sak og legger ned arbeidet i protest mot landets statsminister.

sy1ad042

STILLE PROTEST: Demonstranter protesterer i Romas gater mot Berlusconis nye medielov, som har til hensikt å kneble pressen, ifølge italienske journalister og redaktører. (Foto: SCANPIX)

Under en annen politisk himmel enn den italienske, ville en regjeringssjef normalt ikke overlevd så mange selvskudd og skandaler som det Silvio Berlusconi ukentlig utløser.

Bare siden mandag har han mistet nok en statsråd på grunn av korrupsjonsanklager. Han har gått i offentlig clinch med sin nærmeste politiske koalisjonspartner, Gianfranco Fini, og han led et sviende nederlag mot sin egen finansminister. I forbindelse med arrestasjonen i går morges av den mafia-mistenkte entreprenøren Flavio Carboni, ble det også påpekt at han har vært forretningspartner med Berlusconi.

Og i dag streiker altså pressen (den delen som Berlusconi selv ikke kontrollerer, vel å merke) – med støtte fra påtalemakt, politi og dommere. En nasjonal protest mot at det italienske deputertkammeret (underhuset) i løpet av dagen ventes å vedta en lov som mange mener kun har som hensikt å beskytte en eneste person mot kritisk omtale og etterforskning – Silvio Berlusconi selv.

Ifølge den nye loven, som ikke bare vil gjøre det enda vanskeligere for politiet å benytte rom- og telefonavlytting (spesielt i saker hvor det er mistanke om økonomisk kriminalitet og forbindelser med mafiaen), vil det også bli ulovlig for mediene å omtale disse sakene – før rettskraftig dom er falt. Det vil i praksis si fra tre til ti år etter at retten er satt. For utgivere og journalister som bryter den nye loven venter bøter på 3,75 millioner kr., hvis underhuset i dag slutter seg til statsministerens vilje.

«Privatlivets fred» og «individuell rettssikkerhet», er Berlusconis begrunnelse for de nye kneblingslovene. At pressens oppgave også er å sikre individuell rettssikkerhet ved kritisk å gå inn i pågående kriminalsaker, er et prinsipp den italienske mediebaronen fornekter.

Det kan naturligvis ha noe med at hans medieimperium ikke først og fremst er kjent for kritisk journalistikk, snarere for de stadig mer avkledde bingovertinner på TV og en servil, Berlusconi-logrende presse – rent tilfeldigvis redigert av hans bror.

Men det kan også ha noe med at statsministeren sitter til halsen i anklager om samarbeid med mafiaen, økonomisk fanteri og politisk korrupsjon.

Eller hvor tilfeldig kan det være at 73-åringen siden han ble statsminister første gang i 1994 har fremmet ikke mindre enn 40 private lovforslag som alle går ut på en ting: å sikre Silvio Berlusconi immunitet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende