Es war vor fünfzig Jahren heute: John, Paul, George, Stu og Pete ankom Hamburg i skumringen den 17. august 1960, idet Reeperbahn holdt på å våkne.

sp081f8f

YESTERDAY: The Beatles i Hamburg - Pete Best, George Harrison, John Lennon, Paul McCartney og Stu Sutcliffe. Dette bildet, og det kanskje mest berømte fotografiet av bandet fra denne tiden (hvor gutta poserer på panseret av en lastebil), ble tatt i Hamburgs tivoli. (Foto: Astrid Kirchherr, gjengitt med tillatelse)

De hadde forlatt hjembyen dagen før som The Silver Beatles. På scenen i den sjuskete strippeklubben Indra ble de fem kompisene fra Liverpool for første gang introdusert som – The Beatles.

Tiden i Hamburg var helt avgjørende for bandet som skulle erobre verden som The Fab Four. Viktig var også Beatles’ daværende bassist, Stu Sutcliffe, selv om han, paradoksalt nok, ikke kunne spille. Det var hans kjæreste, fotografen Astrid, som introduserte Liverpool-gutta for de tyske eksistensialistene (”Exis“) og fikk iført dem kraveløse dressjakker og moptop-frisyre.
Stu Sutcliffe, som døde bare 21 år gammel av en kraftig hjerneblødning, hadde nemlig en betydelig innflytelse på The Beatles og bandets image. Langt større enn de fleste i dag er klar over — men neppe så stor som ettermælet i filmen «Backbeat» innrømmer ham.

Så hvem var denne femte beatle — Stuart Ferguson Victor Sutcliffe — egentlig?

STU SUTCLIFFE                                      (Foto: ScanPix)

I WANNA BE YOUR MAN: Stu Sutcliffe følte en dragning mot rockemiljøet John Lennon var en del av; han var den fødte posør og definerte langt på vei Beatles-estetikken både før og etter Hamburg. (Foto: ScanPix)

Som treåring flyttet Stu (f. 23 / 6 1940) fra fødebyen Edinburgh sammen med sin skipsingeniør-far og lærer-mor til bydelen Merseyside i Liverpool. På byens College of Art oppsto den (i manges øyne) underlige symbiosen mellom to 17-årige sterke individualister — skolens beste elev, Stu, og urokråka John Winston Lennon. John var imponert over kameratens kunstneriske evner, mens Stu følte seg tiltrukket av rockemiljøet John var en del av. Dessuten hadde Stu sin egen leilighet i nærheten av skolen, hvor han og John ikke bare rendyrket sin bisarre humor, her møttes også Lennons gitarkamerater Paul McCartney og George Harrison — til nachspiel, ikke minst.
De litt yngre gymnasiastene Paul og George så opp til de to kunstskolestudentene, men samtidig følte de det nære vennskapet mellom John og Stu som en potensiell barriere i forhold til bandet «Johnny and the Moondogs» og egne gryende ambisjoner.
— Når jeg tenker tilbake i dag, så var det nok noe sjalusi i luften, ja, erindret Paul McCartney i et intervju jeg gjorde med ham for VGs papiravis en gang i forrige årtusen.

 
 
 

MØTE MED MACCA: I et VG-intervju med Paul McCartney vedgikk Beatles-bassisten at han nok hadde vært sjalu på sin forgjenger.   (Foto: JAN PETTER LYNAU. VG)

TELL ME WHY: I et VG-intervju med Paul McCartney vedgikk Beatles-bassisten at han nok hadde vært sjalu på sin forgjenger. (Foto: JAN PETTER LYNAU. VG)

 

 

 

 

Med i bandet

Angivelig uoppmerksom på underliggende sjalusi, overtalte John bestevennen til å bli med i bandet — minimale spilleferdigheter til tross. Så da Stu i 1959 fikk solgt et av sine malerier til en lokal millionær for den svimlende sum av 65 pund (ca. 1300 kr. etter datidens kurs), valgte han å innfri Johns ønske: Han kjøpte en Höfner President bassgitar, lærte seg noen grep, og sluttet seg til bandet.
Her boblet hans kreativitet med det samme da han inspirert av Buddy Holly and the Crickets (sirissene) kom opp med et annet insektrelatert bandnavn; The Beetles — billene / tordivlene. Med Tommy Moore på trommer spilte denne besetningen som Long John & The Silver Beetles, inntil den ordspill-kvikke Lennon innførte omskrivningen Beatles.
Stu var en begavet kunstner; han leste filosofi, kunne sine litterære og musikalske klassikere, samtidig som at han var nærmest besatt av tidens rockepuls. Han var i det hele tatt den perfekte inspirator og meningsbryter for John. Som bandmedlem i Beatles hadde han i grunnen bare ett eneste problem: Han kunne ikke spille bassgitar!

Til Hamburg

I august 1960 fikk Beatles sitt første tilbud fra Hamburg. Med ny trommeslager, Pete Best, suste de ned til syndens pøl, Reeperbahn. Kveld etter kveld hele høstsesongen kvernet kvintetten seg gjennom sitt hovedsakelig amerikanske rock ‘n’ roll-repertoar. Lange kvelder, harde økter og minimalt matinntak, ble kompensert med sovetabletter, våknetabletter, øl og sultdempende piller (les: amfetamin).
Stuarts senere hjerneblødning er gjerne blitt relatert til en stygg slåsskamp han og John var involvert i, men det er nok like sannsynlig at grunnlaget ble lagt med den usunne omgangen med tyske apotekvarer.

beatles-revolver
En kveld forvillet en tysk student (og senere kjent grafiker) seg ned i Kaiserkeller Club: Klaus Voorman, som siden skulle lage Beatles’ «Revolver»-
cover (og bli bassist i Lennons Plastic Ono Band), kom tilbake allerede kvelden etter, sammen med kjæresten Astrid Kirchherr. Det fikk store følger.
Astrid forelsket seg hodestups i den tynne, blekkjølige bassisten Stu. Ikke lenge etter var de forlovet. Den sofistikerte, selvsikre bohemfotografen Astrid trollbandt hele bandet — noe Paul McCartney alltid har innrømmet:
— Hun var en flott blondine som ingen av oss hadde sett maken til. Vi var nok alle tiltrukket av henne, men Stu var helt på tuppa.
Som bandets første PR-fotograf (bildene hennes lever i høyeste grad den dag i dag) ble Astrid raskt «en av gjengen».

 

SIE LIEBT DICH: Astrid Kirchherr fotograferte ikke bare the Beatles på 60-tallet, men også en hel rekke andre av tidens popstjerner. Hun er fortsatt aktiv som fotograf, og hadde for ikke lenge siden en utstilling i Liverpool. Dette bildet er fra 1994, da jeg oppsøkte henne i Hamburg i et håp om å få et intervju om Stu Sutcliffe. Hun var noe tilbakeholden til å begynne med, men så viste det seg at vi hadde felles bekjente i Oslo - og da var tonen satt.   (Foto: YNGVE KVISTAD)

SIE LIEBT DICH: Astrid Kirchherr fotograferte ikke bare the Beatles på 60-tallet, men også en hel rekke andre av tidens popstjerner. Hun er fortsatt aktiv som fotograf, og hadde for ikke lenge siden en utstilling i Liverpool. Dette bildet er fra 1994, da jeg oppsøkte henne i Hamburg i et håp om å få et intervju om Stu Sutcliffe. Hun var noe tilbakeholden til å begynne med, men så viste det seg at vi hadde felles bekjente i Oslo - og da var tonen satt. (Foto: YNGVE KVISTAD)

Slutt for Stu

Sjalusien i bandet fikk imidlertid nye vilkår, men nå var det John som lot det gå ut over Astrid — fordi hun fikk Stus oppmerksomhet. Etter hvert skjønte Stu at han sto overfor sitt verste valg: Mellom kjæresten Astrid og bestevennen John. Han valgte kjærligheten — og Beatles endret kurs.
Beatles’ første Hamburg-opphold fikk en brå slutt da George ble utvist fordi han var mindreårig. Paul og Pete ble også sendt ut av landet etter en brann i kinolokalet hvor de overnattet. Stu gikk i dekning hos Astrids foreldre, men dro tilbake til Liverpool i februar 1961. Her innså han at bandet hadde funnet hverandre igjen og innsatt en keivhendt bassist — ikke McCartney i første omgang, men Chas Newby.
 

Vulgæroppfatningen av det som skjedde i kulissene har gjerne vært at Macca skviset Stu for å ta over bassen selv. Det gjorde han ikke. På den annen side var han neppe så motvillig som noen biografer hevder. Men etter at George takket nei til bassen, og det begynte å bli snakk om plateinnspilling, foreslo Stu selv av Paul burde spille bass. Da hadde Stus ut- og innhopp kommet dit hen at den mer ambisiøse Paul gjorde det klart: Jo visst kunne han ta over bassen — permanent!

Med dette var Stu ute for alltid, enkelte gjesteopptredener i Hamburg (dit han nå flyttet) til tross. Han fikk et tysk kunsterstipend og ble opptatt ved akademiet i byen. Hos Astrids foreldre hadde han et atelier der han tilbrakte storparten av tiden med sine store, surrealistiske malerier.

Stu klaget over en hodepine som meldte seg stadig oftere. Legene som undersøkte ham kunne imidlertid ikke finne noen ting. Tirsdag 10. april 1962 fikk han et vedvarende anfall, og døde av hjerneblødning utpå ettermiddagen, 21 år gammel.

11. april kom Beatles til Hamburg for sitt tredje engasjement. De ble møtt på flyplassen av en sørgende Astrid. Samme dag som Stus mor kom for å hente sin døde sønn hjem til Liverpool, den 13. april, startet Beatles sitt berømte engasjement på Star Club.
Ingen i The Beatles kom til Stus begravelse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende