NRK Fjernsynet fyller i dag 50. Hva skal de neste 50 fylles med?

Roar Hagen -11908

Norsk rikskringkasting slik vi husker det: Et ormebol av sunnmøringer, morgenandakt, trim for eldre og arbeiderpartifolk.

TV-kanalen med lisens til å drepe det trivielle holdt i en mannsalder en hel nasjon som gisler. Samfunnsoppdraget verken kunne eller skulle fravikes; norske pensjonister, enslige og andre som måtte ha fjernsynet som eneste selskap på julaften, hadde også rett til å bli informert om den islandske sauesykdommen mædi.

Sendeskjemaet var hellig.

… Her må vi dessverre avbryte innspurten på femmila – nå kommer programmet «Tro og liv» med Sverre Tinnå…

Husker du?

Nei, alt var kanskje ikke bedre før. Men fremtiden er heller ikke hva den var. Nåværende kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas ser begynnelsen på en TV-utvikling som er en helt annen enn da forgjengeren Kaare Fostervoll åpnet for fjernsynssendinger på norsk.

I likhet med medieledere for øvrig må Bjerkaas stake ut en ny kurs for å holde skuta flytende økonomisk. NRK-skuta er i så måte en supertanker som ikke lar seg snu like kjapt som en VG-jolle. Enn så lenge kan han støtte seg til en NRK-lisens som er godt forankret i dagens politiske virkelighet. Men Frp rykker stadig lenger frem i køen foran regjeringskontorene, og der i gården er hele ideen om lisensfinansiering av folkemusikkhalvtimen og nyheter på samisk like spiselig som sommerkoteletter på et jødisk grillparty.

Økotrim

Et reklamefinansiert NRK vil imidlertid være døden for norsk fjernsyn som vi kjenner det. Eksperter på dette området viser til at dagens reklamemarked allerede er for lite for våre eksisterende kommersielle medieaktører.

Konsekvensen av det er at reklamefinansierte TV2 og TVNorge alt har slanket eller skåret helt vekk kostbare nyhets- og magasinredaksjoner. Hvis NRK også må ut på dette beitet vil det få store konsekvenser for hele medietilbudet. Hver og en av oss vil spare 2434 lisenskroner i året, de vil vi eventuelt kunne bruke på å kjøpe mer TV-annonsert shampoo eller enda flere damebind. I tillegg vil vi kunne velge og vrake i reprisesendte australske såpeserier om bikini-politi på sykkel i alle kanaler til alle døgnets tider.

Dette er ditt liv

For Hans-Tore Bjerkaas handler det om å balansere på en stadig slakkere linje hvor det på den ene side handler om å tviholde på NRKs popularitet og, tross alt, sensasjonelt høye seertall. TV-lisensens legitimitet avhenger av det.

På den andre side kan det totale NRK-tilbudet heller ikke bli for folkelig, for populært, da vil de kommersielle aktørene påtale at lisensen synes både unødvendig og konkurransevridende. Men blir oppslutningen for lav igjen, la oss si ned på 25-tallet (kontra dagens 38 prosent av all TV-titting), vil lisensmotstanderne kunne si: Hvorfor tvangsfinansiere et NRK ingen gidder se på?

Åpen post

Debatten om lisensfinansiering av en «offisiell» statskanal kan føres langs ulike akser og linjer. I festtaler snakker man gjerne om NRKs samfunnsoppdrag, om kulturelle forpliktelser og ivaretakelse av norsk, som det bittelille språkområdet vi sogner til.

Det er selvfølgelig lett å fleipe med det lett pompøse i slike formuleringer når vi vet at det som trekker folk til skjermene er Tande på lørdag, Den store klassefesten med Dan Børge og Melodi Grand Prix. Men når vi også ser hvilke programmer de kommersielle kanalene først kutter ut når det skal spares, de kostbare nyhets- og aktualitetsproduksjonene, er det grunn til i hvert fall å stille spørsmålet om ytterligere utvikling i en slik retning kan få noe å si for samfunnsutviklingen:

Betyr det noe for demokratiet å ha et opplyst folk? Spiller det noen rolle om den offentlige samtalen dreier seg om monstermaster i Hardanger eller hvem som har seg på Paradise Hotel?

Norge Rundt

Informasjonsflommen og mediekonsumet har aldri vært større enn i dag. Parallelt med navigasjonsproblemene i denne strie strømmen faller oppslutningen om de tradisjonelle mediene for hver time som går. NRK har i tillegg mistet mange faste seere i forbindelse med digitaliseringen av fjernsynstilbudet. For bare tre år siden lå NRKs andel av TV-tittingen her til lands rundt 47 prosent. Et fall på nesten ti prosentpoeng kan i så måte synes mye, men oppslutningen om NRK er like fullt oppsiktsvekkende høy sammenlignet med andre land.

Det har heller ikke skjedd her hjemme, som ellers i Europa, at den reklamefinansierte 2. kanalen har gått forbi statskanalen. NRK er størst – og best – for folk flest, og i seg selv et bevis på at selv om alt mulig er tilgjengelig på satellitter og verdensveven døgnet rundt foretrekker det store publikum et redigert tilbud basert på kvalitet.

 

 

(Denne kommentaren er publisert på side 2 og 3 i VGs papiravis 20. august)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende