NRK-lisensen er som flåtten. Den suger.

sy221543

Mens NRK i helgen har feiret seg selv og fjernsynets første femti år, har VG Netts lesere engasjert seg i en debatt om finansieringen av dette etergildet.

Skjønt debatt; det er vel riktigere å slå fast at de som har tatt ordet i sakens anledning for det meste har benyttet taletiden til å gå løs på NRK generelt og TV-lisensen spesielt. I så måte føyer helgens ordskifte seg inn i rekken av tilsvarende nettdebatter hvor anonyme meningsytrere ufiltrert gir rikskringkasteren det glatte lag. Tonen og temperaturen i noen av disse innleggene kan i form minne om den antipatien amerikansk høyreside i generasjoner har uttrykt mot Clinton- og Kennedy-familiene; et regelrett hat som bunner i blank forakt for såkalte liberale verdier.

Lisensraseri

I Norge har vi ingen tradisjon for hverken Palme-hat eller annen fysisk aggresjon mot politikere vi misliker. Heldigvis! Men vi har NRK og en TV-lisens vi kan kanalisere mye raseri inn i. Og der er vi ganske gode.

Det sies gjerne at verdens eldste yrke er typograf, men her til lands er misnøye med NRK en historisk forankret heltidsbeskjeftigelse med dypere røtter enn som så. Helt siden de første parafinradioene ble smuglet inn fra Sverige på 1700-tallet, har vi klaget på NRK, eller Norske Røyksignal Kompagniet som det het den gang. Det virker i hvert fall sånn.

Den inderlige forbannelsen av NRK-lisensen har ikke nødvendigvis noe med beløpets størrelse å gjøre. Selv om mange – uførepensjonister, trygdede og studenter, ikke minst – trolig opplever at 2400 kroner i året er drøyt nok. Det er vel heller det at lisensen i seg selv fremstår som inkarnasjonen av alt den stadig mer urbaniserte nordmannen skal ha seg frabedt; grautmål, felegnikking, andakt og dette evinnelige kulingvarslet for Doggerbank. Og det verste av alt; betalingstvangen! At alle må være med å dele på regningen for noe som bygdefolk i Luster, Lavangen og Leksvik kanskje er interessert i.

For øvrig: hva får man egentlig for seks kroner og 67 øre døgnet i våre dager?

Før fikk man i det minste en flaske rødvin. I dag er det sannelig ikke mer enn Dagsrevyen, Nytt på nytt, Skavlan, vinter-OL, Melodi Grand Prix, historiske kostymedrama, amerikansk action, franske følelser, svenska synden, britisk humor, rockekonserter, kokkeprogrammer, avslørende dokumentarer, utenriksrapporter, operaoverføringer, travsport, Forbrukerinspektørene, Poirot, Bård og Harald, Beat for beat, Himmelblå og en og annen fotballkamp.

Samt Marve Fleksnes.

NRK-KRITIKER: En av de sterkerste kritikerne av NRK, var NRKs "egen" Marve Fleksnes. Og Stutum, som ble spilt av NRK-veteranen Bjørn Sand. Marve og moder'n (Rolv Wesenlund og Aud Schønemann) er to av NRKs mest populære skikkelser gjennom alle tider.        (Foto: NRK)

NRK-KRITIKER: En av de sterkerste kritikerne av NRK, var NRKs "egen" Marve Fleksnes. Og Stutum, som ble spilt av NRK-veteranen Bjørn Sand. Marve og moder'n (Rolv Wesenlund og Aud Schønemann) er to av NRKs mest populære skikkelser gjennom alle tider. (Foto: NRK)

Alle bidrar

NRK-lisensen er en primitiv koppskatt som vi gjerne skulle vært foruten. Når jeg likevel har toleranse for lisensordningen, er det fordi alternativene er dårligere. Kanskje kunne man ha utviklet en differensiert ordning, med honnør- og studierabatt. Men den grunnleggende ideen om at hver og en av oss bidrar med en skjerv til en bred, ikke-kommersiell allmennkringkaster, er god.

Enn så lenge er dette også politisk forankret i Stortinget, selv om både Venstre og et marginalt flertall i Høyre har tatt til orde for å overføre finansieringen av NRK til statsbudsjettet. Det vil for det første gi NRK mindre forutsigbarhet, ettersom medie- og kulturinstitusjonens budsjetter vil bli gjenstand for skiftende politiske regimer og vektlegging. Vi har også sett hvordan faste poster uten forvarsel blir bortforhandlet i en komitémerknad i en sen nattetime når budsjetter salderes. For det andre bør ikke NRK kunne settes i et «avhengighetsforhold» overfor den til enhver tid sittende regjering. Det vil lett kunne skje hvis NRK blir tvunget til å drive på nåde.

Som såkalt public service-kanal har NRK andre forpliktelser enn sin reklamefinansierte fetter i Bergen, selv om også TV 2-sjef Alf Hildrum må røkte sitt hus i tråd med tildelte konsesjonskrav.

TV-lisensens legitimitet henger sammen med NRKs samfunnsoppdrag, men også med popularitet og oppslutning. NRK er nødt til å samle et bredt publikum for å forsvare fellesskapsfinansieringen, men må samtidig ta hensyn til de smale interessene som de tross alt får «ekstra betalt» for å ivareta.

Alle finner noe

Det er ingen som forventer at alle skal like alt som NRK sender, hverken i radio eller på dagens tre TV-kanaler. Men alle bør forvente å finne noe. I tillegg er det NRKs jobb å være litt smartere enn oss, slik at vi også tilbys innhold vi ikke visste vi ville ha. En del fakta-, aktualitets- og kulturprogrammer har denne funksjonen. Programmer vi bare unntaksvis ville oppsøkt aktivt, men som forhåpentlig bidrar på sitt vis til å utvikle refleksjon og gjøre oss til «gagns menneske», som det het i den gamle opplæringsloven. I så måte bør vi se NRK som en del av vår nasjonale infrastruktur, og kanskje blir det da også lettere å akseptere at hver og en av oss er med på dette spleiselaget.

Mange har sterke meninger om NRK, selvfølgelig. Det er jo vi som betaler for moroa – eller mangelen på sådan – som er de egentlige eierne. Derfor må NRK lytte til våre krav og ønsker. Men vi vil også at NRK skal være som gode foreldre, og ta ansvar for at vi får sikringskost når vi roper på mer sukkerspinn. Enten vi vil eller ikke, er det lettere å synke ned i go’stolen og la seg bedøve av silikonpuppedamer i Syden enn det er å høre Siv Jensen og Sigbjørn Johnsen debattere pensjonsreformen.

I det ene tilfellet vet du hva du får, men når det gjelder din nye pensjon gjør du ikke det. Og det er ingen på Paradise Hotel som forklarer deg forskjellen mellom 7,1 G og en g-streng.

 

 

 

(Denne kommentaren er publisert på side 2 og 3  i VGs papiravis 24.08.2010) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende