OLE BULL SCENE, BERGEN: «Ylvis 4» av Vegard og Bård Ylvisåker, Chr. Løchstøer og Kato Ådland. OLE BULL SCENE, BERGEN: «Ylvis 4» av Vegard og Bård Ylvisåker, Chr. Løchstøer og Kato Ådland. REGI: Arvid Ones. KOREOGRAFI: Hilde Sol Erdal. DUKKER: Lisbeth Narud. MED: Vegard og Bård Ylvisåker.

• 

 

BERGEN (VG) Hvis norske strømprodusenter leverte bare halvparten så mye energi som brødrene Ylvisåker, ville det ikke vært noen kraftkrise. 

ylvis2

VOLDSBALLETT: Sølvguttene - fritt etter Tarantino (Foto: H. Skodvin/SCANPIX)

Ylvis leverer – nok en gang. I sin tredje reinkarnasjon av seg selv og et showkonsept ingen vil være i stand til å plagiere uten å matche brødrenes DNA-profil, løfter de hverandre til nye høyder. Bokstavelig talt.

Med utstudert timing, genuin musikalitet og en avgjørende sjangerforståelse går de løs på klisjeene fra underholdningsindustrien og radbrekker altfor åpen scene. Det er praktfullt frekt. Ylvis i fri utfoldelse er teatrets «Fysikk på roterommet», et skolefjernsynsprogram fra antikken hvor professor Helmut Ormestad og fysikeren Otto Øgrim eksperimenterte med tilsynelatende innforståtte objekter og handlinger.

Det må være samme teknikk Bård og Vegard Ylvisåker bruker når de utvikler sine vanvittigste innfall: OK, vi skal lage et multi-kulti nummer om toleranse. Men hva skjer hvis han trommeslageren fra Uganda som den flerkulturelle prosjektlederen skal ha til å demonstrere stammedans egentlig er marinbiolog med doktorgrad i Barents-forskning?

Når vipper den insisterende toleransen over i ren fordomsfullhet? («Du behøver ikkje føle deg så mørk i huden, altså!»)

Eller: Hva om Sølvguttene begynner å krangle om kirketonearter midt i sangen og «Pie Gesu» blir soundtracket til en tarantinosk voldsballett i sakte, bloddryppende film?

Eller: Hva med en vri på vitsen om han som skal til Thailand og drar til legen for å bli vaksinert, og så husker han ikke ordet og ber i stedet om å bli sterilisert. Hva da om legen er like uvitende som pasienten – hva kan vel ikke det føre til? Vel, uten å bli for detaljert, fører det i hvert fall til en visualisering som en gang for alle pensjonerer skrukken til Harald Eia.

Selv et drøvtygd bryllupsnummer om toastmasteren fra helsike og den taletrengte onkelen fra helvete, eller var det Sunnmøre, samma det, blir med ett originalt nysirkus før også det ender opp i parodien.

Og med soga om Aune Sand som grandios figurteater-finale, er galskapen komplett! 

 

 

 

(Denne anmeldelsen sto først på trykk i VGs papiravis 21.01.2011)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende