TAORMINA, Sicilia (VG) Simen Ekerns nye bok «Roma» er en fest og en plage; den usminkede guiden til byenes by er et fokusert innblikk i Den evige stads samtidighet.

INNSIKTSFULL: Italiakjenner og Dagbla'-kommentator Simen Ekern har skrevet den beste Roma-boken på norsk som Italiaelsker og VG-kommentator Yngve Kvistad har lest! "ROMA: Nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv" (Cappelen Damm) er en moderne innføring i Den evige stads samtidighet.

INNSIKTSFULL: Italiakjenner og Dagbla'-kommentator Simen Ekern har skrevet den beste Roma-boken på norsk som Italiaelsker og VG-kommentator Yngve Kvistad har lest! "ROMA: Nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv" (Cappelen Damm) er en moderne innføring i Den evige stads samtidighet.

Kroppsvæskene pumper, pipler og spruter i Ekerns pulserende skriftemål. Heller enn muntre herrer med vin i glasset og Pantheon i blikket, lar han oss få møte gategutter og transseksuelle prostituerte,  mordere, fascister og terrorister på begge sider av Tiberen. Deres gjenfortelling av Roma er den uslepne historien.

I denne er det plass for også de brutale bildene, de som gjør den styggpene byen til en levende organisme, ikke bare et romantisk reisemål full av imponerende fortid.

Italiakart

Jeg kan ikke huske å ha lest en bedre, i betydningen relevant, Romabok på norsk. Jeg har vært gjennom et par. Den slekter i form, og innhold for så vidt, på Peter Robbs «Midnatt på Sicilia», som man ikke kan forstå den overdrevent stigmatiserte øya uten å ha lest.

I likhet med Robbs bok, gir også Simen Ekerns journalistiske tilnærming et større bilde av Italia enn det tilsynelatende avgrensede området som tittelen trekker opp. Slik Robb bruker fortellingen om Sicilia til å skissere et dysfunksjonelt land som likevel fungerer på sitt eget vis, er også Simen Ekerns beretning om Roma et politisk og sosiokulturelt Italiakart.

Kunnskapsrik forfatter

Foruten å vegetere på egne, omfattende Italia-kunnskaper, trekker Ekern også veksler på et vell av skriftlige kilder han har pådratt seg i sin søken etter å begripe dette lappeteppet av et land som så mange av oss stadig vekk søker tilbake til.

I den grad jeg måtte ha en eneste innvending mot Ekerns fremstilling, er det mer av formmessig art. Han er lojal mot sine kilder og henviser til dem alle. Det rammer til en viss grad flyten i fortellingen.

MUSSOLINI I TIDEN: Ville det vært tenkelig at Narvesen solgte Quisling-kalendere og annet fascist-stæsj med førerens kontrafei? Ikke det, nei. Men i aviskioskene i Roma kan du finne souvenir-utgaven av Il Duce på alt fra postkort til plakater, kopper og kar. Eller som her: Årets Mussolini-kalender. (Foto: YNGVE KVISTAD)

MUSSOLINI I TIDEN: Ville det vært tenkelig at Narvesen solgte Quisling-kalendere og annet fascist-stæsj med førerens kontrafei? Ikke det, nei. Men i aviskioskene i Roma kan du finne souvenir-utgaven av Il Duce på alt fra postkort til plakater, kopper og kar. Eller som her: Årets Mussolini-kalender. (Foto: YNGVE KVISTAD)

Forfatteren har så mange egne gode observasjoner og troverdige opplevelser av det italienske, at han trygt kunne ha støttet seg til disse uten å bryte opp teksten med stadige referanser til – for de fleste – ukjente journalister i samtidige publikasjoner.

Internasjonalt format

Idéhistorikeren, filmkjenneren og den dyktige skribenten Simen Ekern har begått et verk som fortjener samme skjebne som Italiabøker signert Peter Robb, John Dickie og William Klein – internasjonal distribusjon.

Ekerns bok har nettopp de kvaliteter.

.


(Denne omtalen av Simen Ekerns nye Romabok er også publisert i VGs papiravis 9. oktober 2011)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende