(På forespørsel: fra VGs papiravis 12. desember 2011)

ROMA (VG) Fra Super-Mario til Monti pyton: Statsminister Mario Montis kuttpakke blir verre og verre for hver dag.

STRAMMER TIL: Statsminister Mario Montis sparepakke rammer først og fremst folk flest. De rikeste slipper unna - denne gangen også. (Foto: FILIPPO MONTEFORTE, AFP/SCANPIX)

STRAMMER TIL: Statsminister Mario Montis sparepakke rammer først og fremst folk flest. De rikeste slipper unna - denne gangen også. (Foto: FILIPPO MONTEFORTE, AFP/SCANPIX)

Den toårige spare- og inntjeningspakken på 30 milliarder euro, som da den ble lansert ble mottatt med en viss forståelse, om ikke annet, har på få dager endret karakter:

Etter hvert som mediene har dekonstruert jusen i Montis redningspakke, har mange italienere satt espressoen i halsen.
Det man trodde skulle bli et oppgjør med de rikeste, de som anslås å stikke unna storparten av de 100 milliarder euro som årlig unndras kemneren, har kokt ned til en symbolsk luksusbeskatning av privatfly og yachter. Skattesnyterne alene kunne ha finansiert tre sparepakker.

Skjermer politikerne

Med en snittlønn på drøye 100000 kr. i måneden pluss en årlig godtgjørelse på over en halv million til ulegitimerte utgifter, er italienske parlamentarikere Europas best betalte. Det videreføres.

Hverken pensjoner, etterlønn, bilordninger (med privatsjåfør), eller gratiskort til fotballkamper blir rørt. Den katolske kirkes kommersielle aktivitet skjermes også. Selv den styrtrike kirkens eiendommer som leies ut til næringsformål unnslipper eiendomsskatt.
Kuren er tvert imot ytterligere momsskjerping. Europas dyreste bensin. Boligskatt. Høyere pensjonsalder, lavere pensjon.

Etter å ha levd som en greve på norsk lønn i det italienske, må jeg nå innstille meg på å leve som en baron, eller en litt fallert marki.

Jeg må også venne meg til tanken på å moderere egne utsagn om norsk avgiftsnivå, drivstoffpriser og hvor ruinerende det er å handle mat på Rema. En pakke nykvernet kjøttdeig koster mer på mitt lokale supermarked i Taormina enn i Norge. Melk og egg koster det samme. Andre nødvendige kolonialvarer som rosévin er ikke omfattet av den nye matmomsen.

Og så har vi smør. Det er da noe.

Ryggen mot veggen

Men folk flest synes det er urimelig at de skal betale forholdsvis mer for å berge sitt dyre fedreland enn eliten som har melket systemet, og som har et faktisk ansvar for at Italia nå står med ryggen mot veggen. Mange av dem som må forholde seg til en italiensk gjennomsnittslønn på 9600 kr. i måneden (36700 kr. i Norge) går i dag ut i generalstreik for å markere misnøye. Etterpå vil fagforeningene deres anbefale reformene, vel vitende om at alternativet er verre.

Etter at EU-toppene fredag ikke klarte å få på plass en kollektiv avtale som kunne overbevist finansmarkedet om at euroen er i trygge hender, pekes det igjen på Italia. Utviklingen her vil bli helt avgjørende for eurosonens fremtid.

Heldigvis for EU er Italia en mer lojal partner enn Storbritannia. Knapt noen er større EU-tilhengere enn italienerne. Man skal være bra politisk blind for ikke å se at det henger sammen med hva Italia har fått fra EU i rede penger. Men det ligger også en holdning til grunn som har med en større fellesskapsfølelse å gjøre.

Italienere er gjennomgående stolte av alt italiensk, med god grunn, men er ikke like glade i Italia som land, i betydningen nasjonalstat. Det er gode grunner for det også. Historien er tungt til stede over alt her, men sammenslutningen av kongedømmer, bystater, kirkegods og regioner som for bare 150 år siden fikk navnet Italia, er en konstruksjon. En påstand som holdes i hevd av sentralmakten i Roma. Den har til alle tider først og fremst sørget for seg selv. Italienerne identifiserer seg derfor heller med et EU som kan holde Roma i ørene. Mine venner på Sicilia er helt tydelige på det; de er sicilianere. Deretter europeere. Italienere kan andre være. I hvert fall så lenge det ikke er et fotball-VM på gang.

Kakistokrati

Det er selvfølgelig flere ting enn felles fiender i Roma som holder det italienske lappeteppet sammen. Men den grunnleggende EU-sympatien er viktig å skjønne for å forstå hvor hardt presset Italia nå er. Landet har lenge vært så vanstyrt at finansavisen Il sole 24 ore omtaler Italia som et kakistokrati - et styresett hvor man får de mest udugelige til å lede seg. Det motsatte av ekspertveldet, teknokratiet, som Mario Monti eksponerer.

I Italia er det nesten absurd å snakke om populære, enn si respekterte, politikere. De kan vekke begeistring, som en Berlusconi; de kan fyre opp under misnøye, som en Berlusconi; de kan spille på drømmen om rikdom, som en Berlusconi. Men det hele ender gjerne med anklager om korrupsjon og maktmisbruk, ansvarsfraskrivelse og en politisk agenda hvor de muligheter man har hatt som folkevalgt er brukt til egen vinning. Som en Berlusconi.

Motsatsen til dette, er Mario Monti. Velutdannet, seriøs. En respektert fagøkonom som har vært EU-kommissær i Brussel i to runder, uten å skandalisere hverken seg selv eller andre. Ovenikjøpet en populær kar som 82 prosent ønsket seg som statsminister da han ble innsatt for fire uker siden.

Hestekur

I dag er oppslutningen en annen, men som Monti selv sa til Norges nye Roma-ambassadør, Bjørn T. Grydeland i oktober: Den som fikk Berlusconi til å fratre, ville være helt den første dagen, og så møte kritikk fra dag to. Fordi den nye statsministeren ville bli nødt til å fremme så mange upopulære tiltak.

Som tidligere EU-ambassadør kjenner Grydeland Monti fra Brussel og har møtt ham flere ganger. Han ser åpenbare svakheter i tiltakspakken, så som fravær av vekststimulerende tiltak. Men han mener likevel at helheten er bra, fordi Montis forslag vil være mulig å få gjennom i parlamentet.

Markedet har også svart positivt, og renten på italiensk statsgjeld gikk ned sist uke. Etter at EU-toppmøtet sa nei til felles euroobligasjoner fredag, steg den igjen. En svak vekst på børsene tilsier likevel at finansmarkedene forventer at Montis hestekur blir iverksatt.

(Denne kommentaren er også publisert i VGs papiravis 12. desember 2011.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende