TAORMINA (VG) Ingen ting er som italiensk jul. Ingen ting er mer italiensk enn julen. Ingenting er mer tradisjonsbundet og typisk italiensk enn siciliansk julefeiring.

CORSO UMBERTO: Begynnelsen på den julepyntede hovedgaten i Taormina, sett fra byporten Porta Catania. (Foto: YNGVE KVISTAD)

CORSO UMBERTO: Begynnelsen på den julepyntede hovedgaten i Taormina, sett fra byporten Porta Catania. (Foto: YNGVE KVISTAD)

Kort sagt: vi snakker om et lappeteppe av tradisjoner, hvor det ene landsbyritualet slår det andre i hjel.

Det eneste som forener italienere i feiringen av Jesu komme, er maten. Som er forskjellig. Den varierer fra region til region, fra familie til familie.

Den eneste bestandige overleveringslinje går fra mamma til sønn. Mens italienske døtre bruker et liv på å løsrive seg fra mors fasit.

Min nabo Roberto – eller «Bob» som han ville hett om han hadde gjort som resten av familien og emigrert til USA – blamerte tidlig i høst en amerikansk fetter som alt i oktober hadde pyntet til jul. På Sicilia begynner ikke feiringen før 24. desember, poengterte han. Til gjengjeld varer den intenst til trettendedag, den store gavefesten.

Som betraktende protestant er det interessant å registrere at den norske primstavens Nilsmesse – festen for San Nicola (St. Nicholas, mest kjent som julenissen) – den 6. desember ikke oppfattes som en del av juleritualet.

Mon det.

Heller ikke den store L’Immacolata Conzezione 8. desember – Maria unnfangelsesdag – hvor storfamilien samles rundt bordets gleder og offentlige kontorer holder stengt, hører inn under julen.

Ikke engang da Robertos kone installerte et hvitt (!) juletre og selvlysende girlander på balkongen over kolonialen familien driver, gikk han med på at de foregrep julefeiringen: Kommersiell jul er noe USA og det gudløse Nord-Europa driver med, mens sicilianerne i sitt hjerte vet hvorfor høytiden feires!

PIAZZA IX APRILE: Trolsk stemning i den blå time i Taormina (Foto: YNGVE KVISTAD)

PIAZZA IX APRILE: Trolsk stemning i den blå time i Taormina (Foto: YNGVE KVISTAD)

Min nabo Bob, som sikkert heter noe helt annet, har nå komplettert juledekorasjonen til Kristi ære med blinkende hvitt lys i en slynge.

Hva potensielt epilepsifremkallende strobolights har med barnet i Betlehem, gjenstår å forstå.

Sannsynligvis gjelder samme logikk som i den strenge ENØK-oppfordringen vi forleden fikk fra Taormina kommune.

Den samme kommune som brenner av den heftigste julegatebelysning på denne siden av Times Square, og som i år har innført en ny juletradisjon: en kunstfrosset bane for isdans og andre parløp det synes naturlig å bedrive her på disse breddegrader, rett nord for Afrika.

Grønlendere har 100 ord for snø. Sicilianere har like mange substitutter for dens fravær. Det blir ikke hvit jul uten.

.

.

(Denne kommentaren er også publisert i VGs papiravis 21. desember)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende