TAORMINA (VG) Maria møy lugger erkeengelen Gabriel i fjøra. Selv standhaftige Josef kveler en gjesp over den nyfødte religionsstifteren som piller nese for åpen julekrybbe.

TRADISJON: De dramatiserte julekrybbene er et fast førjulsrituale på barnehager og i skoler over hele Sicilia. (Foto: YNGVE KVISTAD)

TRADISJON: De dramatiserte julekrybbene er et fast førjulsrituale på barnehager og i skoler over hele Sicilia. (Foto: YNGVE KVISTAD)

Langt mer overbevisende skuespillere har stått på nettopp denne scenen, det må sies.

Veggene i byens storstue er dekket av historiske bilder fra landets eldste filmfestival, Taormina Film Fest, som i mer enn 50 år har vært arena for den italienske «Oscar»-seremonien.

Federico Fellini. Ingrid Bergman. Sophia Loren. Claudia Cardinale. Alle er de priset her, sammen med de største italienere fra Hollywood. Marlon Brando. Robert De Niro. Al Pacino. Francis Ford Coppola. Martin Scorsese.

59cc69da7504d0fc47453b9975ad9efa79e4330c

Men det er ikke mye Marcello Mastroianni over den blonde hyrden på høyre flanke. Han har glemt hva han skal si, og tårene spretter. Som sønner før har gjort, roper han på mamma!! Det er et ord som klinger godt på italiensk. Han får både publikums humrende respons og umiddelbare applaus for forsøket.

Den norske treåringen i julespillet på Sicilia om begivenheter i midtøsten for to tusen år siden gir nye dimensjoner til begrepet absurd teater. Det synes rimelig at en foregangsmann for sjangeren, Luigi Pirandello, kom fra disse trakter.

De dramatiserte julekrybbene som barnehager, skoler og hele landsbyer årlig viser her på øya, er langt mer enn tablåteater for pårørende. Det er et rituale med røtter tilbake til Den hellige Frans av Assisi. Foreldre ser sine barn som deres foreldre så dem fremføre den kjente fortellingen.Ved siden av napolitanere tar ingen julespillene mer alvorlig enn sicilianerne. Her i Taormina står en permanent julekrybbe, året rundt. Den fyller et helt kapell, og ble bygd midt på 1950-tallet.

CUSTONACI

I byen Custonaki ved Trapani har folk i uminnelige generasjoner feiret jul ved å kle seg som på Jesu tid, og spilt scener fra Hans fødsel. Det gjør de fortsatt, i det som kalles Presepe Vivente. Fra 25. desember til 6. januar flytter folk og fe, et par hundre i tallet, inn i en stor naturlig grotte og levendegjør hendelsene i Betlehem rundt år null.

I vår katolske barnehage, som for øvrig er oppkalt etter den barnekjære jomfruen som steg til himmels – Mary Poppins – avsluttes sesongpremieren sent tirsdag kveld, etter samfulle tre timer. Uten pause. I et norsk pedagogisk opplegg ville vi aldri fått oppleve noe lignende.

Ikke at vår treåring fikk med seg alt heller. Hyrden sovnet på sin post, på høyre flanke.

(Denne kommentaren er også publisert i VGs papiravis 22. desember.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende