TAORMINA (VG) Også når Mario Monti sier «skatten min!», mener han noe helt annet enn forgjengeren, Silvio Berlusconi.

Don Quijote

.

Da statsminister Monti i går møtte forbundskansler Angela Merkel, var tonen på alle måter en annen enn da Italias forrige regjeringssjef hadde ordet.

En TV-mikrofon fanget opp Berlusconi idet han omtalte kansleren som «una colona inchiavbile» – en karakteristikk så drøy at den ikke lar seg oversette i en aktverdig publikasjon som den De nå leser. Men det har noe med omfanget av akterspeilet å gjøre, og den fysiologiske mulighet for bestigelse fra det hold.

Advarte EU

Merkel satte langt større pris på det Mario Monti hadde å melde. Selv om markedet ikke viser like umiddelbar begeistring for Italias sparepakke, må selv de mest kyniske valutaspekulantene (som tydeligvis har store veddemål på gang mot italienske statsobligasjoner) snart innse at Monti mener alvor.

Den italienske regjeringssjefen hadde i så måte med seg en advarsel da han kom til Berlin:

EU må tydeliggjøre sin støtte til den pågående hestekuren, og vise markedet at unionen forstår hvilken reformvilje Italia viser. Hvis dagens teknokratregjering mislykkes, blir det ingen sjanse nummer to. Da kan landet falle i hendene på mindre Europa-vennlige populister, med de konsekvenser det vil få for eurosonen og resten av EU, sa Monti i et intervju med den tyske avisen Die Welt i går.

Luksusskatt

La oss ta et kjapt tilbakeblikk: I den første kuttpakken for fem uker siden varslet han en ny luksusskatt på sportsbiler, yachter og privatfly for å få landets rikeste til å bidra mer til statskassen. Utspillet ble sett på som ren symbolpolitikk, og avfeid både i mediene og av den indirekte avsatte Berlusconi og hans sympatisører.

Politiske kommentatorer kalte luksusskatten skuebrød og påtalte at Monti ikke våget å legge seg ut med «sine egne» i Roma; også under teknokratregimet skulle Italias folkevalgte få lov til å opprettholde sitt høye lønnsnivå, sine bilordninger og partoutkort. Det ble dessuten bemerket at den aktive katolikken Mario Monti skjermet kirken mot en ny eiendomsskatt han påla alle andre. Selv de næringseiendommer som kirken driver kommersielt skulle fritas fra denne skatten.

På inntektstoppen

I dag vet vi at Mario Monti er en mer beregnende aktør.

Forrige uke lot han det sive ut som en nyhet at han hadde iverksatt en gjennomgang av politikernes lønninger. Sjokkerende nok konkluderte rapporten med at italienske parlamentarikere er verdens best betalte, med frynsegoder og månedlige utbetalinger til ikke-legitimerte utgifter som overgår selv de mest korrupte oligarkier.

VG 14.7.2011

VG 14.7.2011

Riktig nok er dette kunnskap som er såpass utbredt – selv utenfor Roma – at den sågar er omtalt i norske medier allerede i fjor sommer, inklusive her i Norges mest leste avis.

Men Monti klarte med denne indremedisinske operasjonen å skape et inntrykk av handling. Monti, som selv har avstått fra statsministerlønn for å lede landet gjennom krisen, signaliserer at ingen er fredet. Ikke engang beslutningstagerne.

Med dette har han skapt en opinion i folket som vil gjøre det vanskelig for parlamentarikerne å gå imot egne lønnskutt – ja, gå imot Montis reformer i det hele tatt.

Aksjonerte mot fiffen

I nyttårshelgen slo Super-Mario til igjen. I et samarbeid mellom ligningsmyndighetene og finanspolitiet Guardia de Finanza ble vintersportsstedet Cortina d’Ampezzo regelrett raidet på Montis ordre.

I de rikes lekegrind aksjonerte 80 skattejegere synkront mot eksklusive restauranter, designerbutikker og andre luksusforetak. Resultatet var akkurat så nedslående og avslørende som forventet; så å si ingen hadde orden i regnskapet. Omtrent samtlige virksomheter som ble sjekket hadde unndratt skatt, knapt noen hadde betalt moms / avgifter, og bare et mindretall lønnet sine ansatte hvitt.

Samtidig ble eierne av 133 biler – av merkene Lamborghini, Ferrari og Maserati, samt luksus-SUV’er som sto parkert i gatene der, ettergått. Av disse hadde 42 bileiere innrapportert en årlig inntekt på mindre enn 175 000 kr. Ytterligere 16 hevdet å tjene mindre enn 400 000 kr.

Skjermbilde

STANDSMESSIG: Italiensk ingeniørkunst av merkene Ferrari og Maserati - som ikke har noe med de kontrollerte bilene i Cortina å gjøre. (Foto: YNGVE KVISTAD)

I tillegg sto 118 sportsbiler oppført som firmabiler. Interessant nok gikk 19 av disse firmaene med store underskudd, 37 hadde et overskudd som var så lite at det ikke kunne ha dekket de årlige bensinutgiftene engang.

Eksperter har regnet ut at hvis Italia de siste 40 år hadde drevet inn skatt med like stor flid som Storbritannia eller Norge, ville det alene har redusert statsgjelden fra dagens 120 prosent av BNP til under 80, altså mindre enn Tyskland.

Svimlende 275 milliarder euro mangler hvert eneste år i den italienske statskassen bare i tapt skatteinngang.

Kun 72 000 skatteytere av Italias fire millioner skattebetalere oppgir at de tjener mer enn halvannen million kroner i året. Slike tall harmonerer dårlig med den totale forekomsten av røde Ferrarier og håndsydde sko.

Tall fra ligningsmyndighetene viser at italienere som oppgir å tjene 160000 kroner i året, eller mindre, like fullt eier 188 000 av landets aller dyreste sportsbiler; dessuten 518 privatfly og helikoptre og intet mindre enn 42 000 yachter.

Så fattig skulle jeg betalt mye for å være.

.

(Denne kommentaren er også publisert i VGs papiravis 12. januar 2012)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende