Opprinnelig publisert i VGs papiravis 13.01.2012:

TAORMINA (VG) Italias statsminister Mario Monti og forgjengeren Silvio Berlusconi har funnet hverandre i en aparte enighet om ikke å endre dagens valgordning.

FOR WHOM THE BELL TOLLS: Mario Monti og Silvio Berlusconi er ikke uenige om riktig alt. Selv om utgangspunkt og mål er noe forskjellig. (Foto: PIER PAOLO CITI, AP/ScanPix)

FOR WHOM THE BELL TOLLS: Mario Monti og Silvio Berlusconi er ikke uenige om riktig alt. Selv om utgangspunkt og mål er noe forskjellig. (Foto: PIER PAOLO CITI, AP/ScanPix)

.

Monti mener det er en prosess som må igangsettes av en valgt regjering.

Hans teknokratregime har kun en oppgave; å få landet opp og stå økonomisk.

Berlusconi, derimot, som fikk loven innført via en arbeidsulykke før valget i 2006, har alt å tjene på at systemet består. Det gjorde at hans maktbase i parlamentet ble mye større enn faktiske stemmer og forholdstall skulle tilsi.

Den fremste innsigelsen er likevel at valgordningen gir partiledere anledning til å lage blokkerte lister med kandidater de selv ønsker, folk som ikke trenger å drive valgkamp eller representere andre seg selv. Antallet stemmer på listen og hvor høyt man står på den avgjør om man blir valgt eller ikke.

Slik kunne Berlusconi sørge for å gi TV-vertinner og undertøysmodeller så høye plasseringer at de seilte inn i politikken på rene listestemmer.

Et stort flertall i befolkningen er kritiske til valgordningen fordi velgerne ikke får nominere sine kandidater. Eksperter i statsvitenskap kaller den udemokratisk.
Som om det skulle gjøre inntrykk på Berlusconi.

Han ler sist.

Igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende